Tilbakeblikk: Min far Arnulv Ingar Hegstad, sangen Til Norge, og 17. mai med AKF

Til grunnlovsjubileet i 2014 hadde Stortinget utlyst en konkurranse om å skape en jubileumssang. Sønnen vår, Øyvind Johannes Karstad, som er musiker, hadde sett annonsen og foreslo at min far, Arnulv Hegstad, og jeg skulle slå oss sammen og sende inn et forslag. Og det gjorde vi. Vi vant ikke konkurransen, men fikk likevel uroppført sangen Til Norge med Akademisk korforeningVår frelsers gravlund på syttende mai.

Det var rekordstor oppslutning om bekransningene denne dagen; faren min hadde aldri sett så mye folk der på de 60 årene han har stilt opp der hver nasjonaldag. Så dette var en flott dag å ha uroppførelsen på. Det gikk veldig fint med framføringen under Gjermund Bjørklunds ledelse. Flere i koret fortalte etterpå at de hadde sangen på hjernen.

Fire aviser og Bærum kommune skrev om samarbeidet vårt (Dagen, Bærumsavisen, Levangeravisa og Stangeavisa (alle artiklene er gjengitt med tillatelse).

Jeg lagde også en video der sangen ble levendegjort med bilder. Sammenkoblingen av musikk og bilder har vært mitt kjennemerke i alle år. Selv om sangen ikke kan betegnes som direkte barnevennlig, viste en lærer i Arendal videoen for andreklassen sin før nasjonaldagen i 2014, og barna likte sangen godt. Sangen er i alle fall lærerik og gir glimt fra norsk natur og det som skjedde på Eidsvoll i 1814. En av journalistene som skrev om saken, fortalte at farmoren hennes var blitt så rørt av å lese teksten i avisa. Og da hun spilte videoen for henne på mobilen, ble hun enda mer betatt.

Videoen ligger på Youtube i to utgaver som til sammen er sett litt over 10000 ganger. Musikken er et enkelt amatøropptak på en øvelse, og jeg vil veldig gjerne at noen synger den inn mer profesjonelt en gang.  

Janitsjarmarsjer og rondo

Norsk Musikkforlag utga notene for blandet kor, mannskor, piano og janitsjarDet mest imponerende ved det hele var at min far i en alder av 87 år satte i gang og lagde janitsjararrangement av marsjen, noe han aldri hadde gjort før. Han sier selv: «Jeg vet ikke om noen har spilt det, det aner jeg ikke. Det hadde vært moro om noen ville bruke den. Jeg tok det som en interessant oppgave. Jeg hørte på janitsjararrangementer og fikk nøyaktig informasjon om besetning fra Forsvarets musikkorps i Oslo. Det var det jeg hadde som utgangspunkt.»

Etter denne debuten lagde faren min enda en marsj for janitsjar, Ut på tur. Her skrev han teksten selv. Og for et år siden var det uroppførelse av hans Rondo for fiolin og piano for fullsatt auditorium ved Universitetet. Den hadde jeg gleden av å overvære. Det var Ole Bøhn og Einar Steen Nøkleberg som spilte. De har spilt den flere ganger siden og synes det er et morsomt stykke.

Kongens fortjenestemedalje i gull

I 1999 hadde jeg gleden av å overvære overrekkelsen av min fars fortjenestemedalje i gull. Dette var en stor dag. Her mener jeg å huske at Akademisk korforening sang under arrangementet. Men medaljen hadde også sammenheng med annet musikalsk virke. Blant annet dirigerte han Cæciliaforeningen, Norges eldste oratoriekor, i tretti år. Pappa dirigerte også alle de profesjonelle orkestrene i landet, i tillegg til at han ledet Frol symfoni-orkester på Levanger i femten år. Han holdt dessuten mange seminarer i helgene i tillegg til at han underviste på Sagene og Oslo lærerskole, på musikkonservatoriet og etter hvert ved Norges musikkhøgskole fra dens oppstart til han gikk av med pensjon. Ved høgskolen underviste han nye generasjoner i kordireksjon. Han dirigerte også koret Ung nordisk musikk (UNM-koret) i fire år. Repertoaret var det nyeste av det nye, og mye var atonalt og svært krevende. Blant annet uroppførte de verket Listen to the silence av Georg Russell ved jazzfestivalen i Kongsberg.

Her er et NRK-opptak av korverket “Voluspá” av David Monrad Johansen, fremført av Cæciliaforeningen, Akademisk Korforening og Kringkastingsorkestret under ledelse av min far, Arnulv Hegstad.

Akademisk korforening på 17. mai

Gjennom hele barndommen var det fast tradisjon å stå opp klokka seks og reise inn til Oslo sentrum der pappa skulle dirigere Akademisk korforeningVår frelsers gravlund. Mamma sang dessuten i koret i mange år. De sang ved gravene til Bjørnson, Wergeland og Ibsen og ved graven til forgjengeren hans, Thomas Beck i forbindelse med bekransningene. Det var taler av kjente skuespillere, diktere, akademikere og politikere. Jøder i Det mosaiske trossamfunn talte på Wergelands grav og æret ham for den kampen han hadde kjempet for jødenes rettigheter.

Faren min hadde tatt over som dirigent for AKF i 1955 etter komponisten Thomas Beck, som hadde fått i stand tradisjonen med å synge ved Bjørnsons og Wergelands graver. I alle de 48 årene pappa dirigerte AKF, var dette måten han og mamma startet 17. mai på. Gjennom barndommen min var dette en selvsagt del av programmet for hele familien. Før jeg begynte på skolen, deltok vi også på frokosten til koret etterpå. Seinere måtte vi isteden skynde oss hjem for å rekke barnetoget.

Korister som var sluttet i koret etter mange års medlemskap, pleide å troppe opp på gravlunden og forsterke koret. Etter hvert ble de gjerne med på de siste øvelsene, slik at de kunne lære nye sanger. På gravene til dikterne sang de ofte sanger med disse kunstnernes tekster. Ved Wergelands grav brukte de for eksempel hans Dalvise. Pappa lagde dessuten melodi og arrangement til Wergelands dikt Stenen i Stefanens pande, som ofte har vært sunget på gravlunden.  

AKF 25 år jubileumsbok s. 74
AKF 25 år jubileumsbok s. 74

Likedan lagde pappa musikk til Ibsens dikt Norske broder, la ditt kvede klinge. Denne sangen har tittelen 17.mai-sang og er arrangert for blandet kor og mannskor.  (Ibsens dikt var opprinnelig skrevet på melodien Høiest løfter jeg nu Guldpokalen.) Vårvise av Garborg og Det stig av hav eit alveland av Garborg har pappa også lagd melodi og korarrangementer til, og kornotene er utgitt på Norsk Musikforlag.

Ved Bjørnsons grav sang koret ofte Ja, vi elsker, og Fremad av Bjørnson med musikk av Grieg. Elsk din neste, du kristensjel, med tekst av Bjørnson og musikk av Thomas Beck er en kraftfull sang. Den rører ved mange følelser hos meg, siden AKF sang den så ofte gjennom barndommen min.

Pappa tenker tilbake og synes «dette var en veldig fin måte å markere dagen på. Det var interesse for det, det kom mye folk så tidlig på dagen. Koret stilte opp kvart på åtte ved Katedralskolen og marsjerte inn på gravlunden. Etter sangen gikk vi direkte til frokosten. Det ble den måten vi feiret 17. mai på i femti år.» Ja, strengt tatt var det vel i nesten 65 år. For etter at Gjermund Bjørklund hadde tatt over som dirigent for AKF i 2004, har han og mamma fortsatt å være med koret på gravlunden og frokosten. Noen ganger de seinere årene har jeg selv vært med på dette. Det har vært en morsom opplevelse å delta på disse frokostene der også tidligere medlemmer var med. I en slik sangglad forsamling var det selvsagt at man skulle synge, og de to dirigentene delte på dirigeringen. Eldre medlemmer som hadde vært med mens pappa var dirigent, hadde gjerne sine utenatlærte favoritter som de hadde sunget år etter år: Tytebæret oppå tuva og Våren (begge av Vinje og Grieg), Sangerhyldning, Elsk din neste mm.

Kormedlemmer som hadde «gått av med pensjon» rundt den tida pappa ga seg som dirigent, hadde startet koret Koriander. I 2009 var pappa gjestedirigent for dem og reiste med dem til Athen der de sang på et 17. mai-arrangement og holdt en egen konsert. Pappa lurte på hvordan det gikk på gravlunden, så tankene var der, selv om han ikke var til stede.

I år blir det en annerledes nasjonaldagsfeiring, og tradisjonen er for alltid brutt. Men kanskje videoen Til Norge kan bli til inspirasjon i år? Gratulerer med dagen!