Guds Sønn

Guds Sønn ble hengt på korset. Slik åpnet han en vei
til Gud, som er vår skaper. Det var for deg og meg.
Han sonte for den urett vi alle sammen gjør.
Da Jesus bar den smerten, så åpnet han en dør.
Han bad for dem som slo ham: «Å, tilgi dem, min Far!»
Han ropte: «Det er fullbrakt!» Og da ble veien klar.
Det store, tunge teppet i templet revnet brått.
Det var et tegn til alle på frelsen vi har fått.

Nå er det ingen stengsler som skiller oss fra Gud.
Han elsker oss så høyt og vil ta oss til sin brud.
Vår kjære frelser døde. De gravla ham og gikk.
Men på den tredje dagen fikk vaktene panikk:
Det kom to sterke engler og veltet steinen bort.
Og til no’n triste kvinner sa englene: «Løp bort
og si ifra til Peter at Jesus er stått opp!
Se stedet hvor de la ham: Der er det ingen kropp!»

Disiplene var ikke så sikre på det her.
De trodde det var oppspinn. Da stod han jammen der!
Han viste sine hender, der spikrene var stått.
Så møtte han to andre som nettopp hadde gått.
De kjente ikke Jesus igjen før Herren bad.
Da så de det var Jesus. Kan skjønne de ble glad!
Men så ble han usynlig. Det gjorde ikke no’.
De visste at han levde. Nå hadde de fått tro.

Men Thomas hadde ikke vært sammen med de ti.
Han ville ikke tro på oppstandelsen fordi
han ikke hadde sett og berørt sin Herres sår.
Men plutselig er Jesus i rommet der han står.
Han sier: «Se på sårene, kom nå hit og kjenn!»
Det trenger ikke Thomas. Han kjenner ham igjen.
«Du tror fordi du ser meg, men salige er de
som ikke ser, men likevel tror!» Og det gjør vi.