Josef

Josef bodde i Kanaan med søsken og mor og far.
Josefs brødre misunte ham kappa som Josef bar.
Jakob elsket visst lillegutt mer enn han elsket dem.
De var sinte på Josef og syntes at han var slem.
En gang Josef fortalte no’n drømmer han hadde hatt,
ble de enda mer hatske og ville ta Josef fatt.
Tenk å drømme at de skulle bøye seg ned for ham!
Ja, selv Jakob var streng, for han syntes slikt var en skam.

En gang brødrene gjette, kom Josef til dem med mat.
Men da brødrene så ham, ble hjertene fylt av hat.
Og de kastet ham ned i en brønn som var tom for vann.
Siden solgte de Josef til folk fra et fremmed land.
I Egypt kjøpte Potifar Josef av dem til trell.
Josef stelte i huset fra morgen til seint på kveld.
Men fru Potifar anklaget Josef for noe ondt.
Da kom Josef i fengsel og opplevde mye vondt.

Josef ble ikke bitter. Han stolte på Gud, sin Far.
Han var vennlig og hjelpsom og gav mange kloke svar.
Og da farao drømte no’ rart, bad han Josef inn.
Josef bad til sin Gud og fikk tydningen som en vind.
«Drømmen sier at først kommer sju veldig gode år.
Da blir avlingen stor av alt kornet som folket sår.
Etter det blir det hungersnød sju lange år på rad.
Vi må spare opp korn, det var derfor Gud sa ifra.»

«Vil du lede det arbeidet, Josef?» sa kongen da.
Josef  slapp ut av fengslet og ordnet opp veldig bra.
Over hele Egypt ble det samlet inn masse mat
så da uåra kom, stod det dunger av korn parat.
Også Kanaan ble rammet av hungersnød, og da drog
Josefs brødre av sted for å handle hos farao.
Alle bøyde seg dypt for sin bror, slik han hadde drømt.
Men de så ikke at det var han som var så berømt.

Josef kjente dem nok, og han planla en liten test:
Oppi Benjamins sekk la han kruset han brukte mest.
De fikk kornet og drog, men om litt kom så Josefs venn.
Da han åpnet hver sekk, fant han sølvbegeret igjen.
Han tok brødrene med til Egypt. Josef lot dem tro
at som straff måtte Benjamin bli, mens de andre drog.
Juda ble så forferdet. Han sa: «Nei, ta heller meg!
Ellers kommer min far til å dø, for han blir så lei.»

Nå forstod deres bror at de ikke var slik som før.
Da gråt Josef så høyt at det hørtes til kongens dør:
«Det er jeg som er Josef! Men ikke vær triste nå,
selv om dere har solgt meg! Det tenker vi ikke på.»
«Det er Gud som har satt meg til herre i kongens sted.
Nå kan hele familien reddes fordi jeg led.
Dra av sted og hent far, deres koner og barn og gods!
Her er vogner og hester. De skal ikke gå til fots.»

Josef gråt, og han klemte på Benjamin. Han var glad.
Og han sendte med mange slags varer og lot dem dra.
Da de kom fram til Kanaan, fortalte de Jakob alt.
Faren trodde dem ikke, og hjertet var fortsatt kaldt.
Men de viste ham mengder av matvarer, klær og sko.
Å, da var det visst sant! Dette var ikke til å tro!
Tenk at sønnen hans levde! Nå ville han følge med.
For den elskede Josef, ham ville den gamle se!

Herren talte til Jakob og lovte: «Du kan få tro
at jeg følger deg ned til Egypt. Der skal dere bo.
I Egypt skal familien vokse og bli så stor
at den blir til et folk. Siden kommer de hit du bor.»
I det fremmede landet traff Jakob sin sønn igjen.
Han fikk Gosen til land, siden kongen var Josefs venn.
Og familien ble til et folk, slik det var blitt sagt.
Gud er trofast og oppfyller løftene i sin pakt.