Moses, Jesus og påska

Husker du Josef som reddet egypterne,
da det ble sju lange uår på rad?
Faren og søsknene ble også berget.
De bodde i Gosen og hadde det bra.

Slekten til Josef ble mange i landet.
Til slutt ville farao drepe de små.
Moren til Aron og Miriam fødte
en gutt som het Moses. De gjemte ham så.

Moses ble lagt i en kurv uti elva,
og Miriam voktet med engstelig blikk.
Da kom prinsessen og oppdaget kurven.
Hun løftet opp Moses og smilte og gikk.

Miriam sa: «Kanskje mamma kan amme
den gutten du fant?» Og prinsessen sa ja.
Da han ble større, kom Moses til slottet.
Der lærte han mye og hadde det bra.

Likevel var ikke alt som det skulle,
for folket hans trellet, ble plaget og led.
Moses forsøkte å hjelpe en jøde.
Egypter’n ble drept. Da for Moses av sted.

Langt borti Midian fant han en kone.
Han levde som gjeter. Da møtte han Gud.
«Gå og redd folket mitt ut av Egypt!
Du skal tale til farao.» Slik lød hans bud.

Moses sa: «Herre, jeg kan ikke tale!»
«Nei vel, men da sender jeg Aron til deg.
Du kan fortelle ham hva han skal si.
Han kan tale til kongen. Han er alt på vei.»

Moses og Aron forkynte for kongen:
«La folket mitt fare! Det sier vår Gud.»
Kongen sa nei. Da ble staven til Moses
en levende slange med øyne og hud.

Likevel lot ikke kongen dem reise.
Men Gud sendte plager til hele hans land:
byller og frosker og gresshoppesvermer
og tre dagers mørke og blod i alt vann.

Ennå var farao hard i sitt hjerte.
Han lot ikke Israelsfolket få dra.
Gud sa til folket: «Slakt lam, og stryk blodet
på ytterdørkarmen når jeg sier fra!»

Folket hans gjorde som Skaperen bød dem.
Det var jammen bra, for en dødsengel kom.
Der den så blodet, der gikk den forbi. Men den
rammet egypterne. Slik var Guds dom.

Alle de eldste av sønnene døde.
Og farao mistet sin arving og sønn.
Endelig ville han adlyde Herren:
«Dra bort fra mitt land!» Det var faraos bønn.

Israelsfolket drog hastig av gårde.
Men farao angret og kom med sin hær.
Da lagde Herren en vei gjennom havet,
så Israelsfolket fikk gått over der.

Mens de gikk over, var Herren en ildstøtte.
Slik fikk de gangsyn, selv om det var natt.
Men på den siden hvor farao var, ble det
stummende mørkt, så de snublet og datt.

Endelig var alle voksne og barn
og hvert eneste dyr kommet over på land.
Men da egypterne for gjennom havet, falt havet på plass!
De ble drept, alle mann!

Folket, det takket, og kvinnene danset
mens Miriam jublet en lovprisningssang.
Sangen hun lagde, står skrevet i Bibelen.
Den kan du sikkert få høre en gang.

Gud gav et påbud om feiring av påske
til minne om frelsen Gud hadde for dem.
År etter år skulle lammene slaktes
og spises med urter og brød i hvert hjem.

Blodet fra lammene hadde jo frelst dem
den natta Guds engel slo folk i Egypt.
Mange foreldre, og selveste farao,
mistet en sønn, og de sørget så dypt.

Så, langt om lenge er påska i anmarsj.
«En mann på et esel – hva skal det bety?
Se, det er Jesus som reiste opp Lasarus,
da han var død! Han rir inn i Guds by!»

«Han har gjort under så vann ble til vin
og ei niste ble mat til en sultende flokk!
Blinde fikk synet, og lamme kan gå!
Vi vil ha ham til konge, det liker han nok!»

Jesus og vennene er i Jerusalem.
De feirer påske. Da tar han et brød:
«Spis dette brødet, og drikk denne vinen,
for det er min kropp og mitt blod. Jeg skal dø!»

Nå er det natt i Getsemane hage.
Disiplene sover, men Jesus vil be:
«Far, er det mulig, så la meg få slippe!
Jeg gruer så veldig for det som skal skje!»

Plutselig kommer soldater og tar ham
til Rådet og jødenes yppersteprest.
Mens det er natt, blir han ført til Pilatus.
Han vil gi ham fri, men folk roper: «Korsfest!»

«Vi vil ha Barrabas fri, ikke Jesus!»
Da sender han Frelseren bort for å dø.
Jesus korsfestes, men oppstår og lever!
Han er jo Guds Sønn, men for oss må han blø.

Hvorfor ble Jesus korsfestet i påska?
Fordi han er frelser og sonofferlam.
Blodet fra lammene reddet Guds folk,
og vi alle kan frelses ved troen på ham.