Pinsedag

Disiplene til Jesus satt og bad.
De hadde sett at Jesus drog derfra.
Han drog til himmelen, til himmelen,
men hadde lovet å sende dem en venn.

Ja, femti dager hadde det nå gått
fra Jesus ble korsfestet, pint og slått.
Men han stod opp igjen, stod opp igjen
og hadde lovet å sende dem en venn.

Mens vennene til Jesus satt og bad,
så hørte de en vind langt bortefra.
Og den ble kjempesterk, ja,
kjempesterk. Nå skulle Frelseren fullføre sitt verk.

På hodene til alle kom det ild!
Nei, hvordan kunne dette nå gå til?
Det var Guds gode Ånd, Den hellige ånd,
som Jesus sendte til menigheten sånn.

I byen hørte folk en masse bråk.
Og Herrens ord ble talt på mange språk.
De løp dit for å se, ja, for å se
på dette rare som nå holdt på å skje.

Og Peter var blitt modig, der han stod.
Han talte til dem at de måtte tro
på Jesus, Frelseren, på Frelseren.
Og flere tusen fikk Skaperen til venn.

Den samme Hellig’ Ånd har også vi.
Han hjelper oss å være glad og fri
og være sendebud, ja, sendebud
og lære alle slags folkeslag om Gud.