Gud skapte en himmel, sjø og vann
og planter og trær på land.
Og stjerner, sol og måne lyste ned.
Gud sa et ord, og det ble!
Gud skapte små fisk i havets dyp
og fugler og alt slags kryp.
Og store dyr og små dyr skapte han,
til slutt en kvinne og mann.
«Få barn, og bli mange her på jord!»
sa Gud til hver far og mor.
Små dyreunger og små barn ble til.
Og du er skapt slik Gud vil.

Lille fugl, lille fugl som skriker etter mat:
Gled deg, du! Mor er her, og hun er ikke lat!
Hun har mat i sitt nebb så du kan bli helt mett.
Gud har skapt fuglemor. Hun blir aldri trett.

Lille fugl, lille fugl som skriker etter mat:
Gled deg, du! Far er her, og han er ikke lat!
Han har mat i sitt nebb så du kan bli helt mett.
Gud har skapt fuglefar. Han blir aldri trett.

En hest har bein som løper fort
omkring i skog og li.
Den er så sterk at den kan dra
en diger vogn med men’sker i.

Det er vår Gud som tenkte ut
at hesten skulle bli
en venn for voksne og for barn.
På hesteryggen kan vi ri.

«Nøff nøff», grynter grisen.
«Mehehe», mekrer geita.
«Bæ bæ», breker sauen
når den beiter på haugen.
«Ka ka», skriker måka.
«Uhu», uler ugla.
«Piv» er valpens gråt.
Gud har gitt dem alle en låt.

«Klukk klukk», kakler høna.
«Kyk’liky», galer hanen.
«Mjau mjau», sier katta
mens den jakter om natta.
«Vov vov», bjeffer hunden.
«Mø mø», rauter kua.
Gud har fantasi.
Han har lært dem alt de kan si.

Gud skapte hundefar. Gud skapte hundemor.
Gud skapte hundevalpen. Gud skapte meg.
Gud liker hundefar. Gud liker hundemor.
Gud liker hundevalpen. Gud liker meg.

Dryppe, dryppe, dryppe, drypp, det regner fra en sky!
Dryppe, dryppe, dryppe, drypp på pappas paraply.
Dryppe, dryppe, dryppe, drypp, det gjør at blomster gror.
Gud har gitt oss regn på jord.

Rekk ut hånda! Fang en liten dråpe, der du står!
La små dråper falle på ditt ansikt og ditt hår!
Kaldt og vått, men glinsende i lyset, og så rent.
Gud har laget regn så pent!

Den store kua spiser gress og
strå i eng og lund.
Den gir oss melk som vi kan drikke.
Den er både god og sunn.

Av melka kan vi lage både
yoghurt, ost og smør.
Og koker vi inn mysen, blir den
brunost når den kokes tørr.

Det er vår Gud som tenkte ut at
kua skulle ha et digert jur
med masse melk som
vi kan skaffe næring fra.

(Tittelsang 1)

Gud har gjort det slik at små
egg blir larver som kan gå
med små bein på busker og trær,
spiser blader, frukt og bær.

Brått, så henger larven ned,
lager skall på én, to, tre.
Inni puppen formes den snart
til en sommerfugl. Så rart!

Skallet brister plutselig,
sommerfuglen gjør seg fri,
tørker litt og flagrer av sted.
Gud har gjort det – tenk på det!

Gud skapte fisker som svømmer i vann.
De kan ikke puste hvis de er på land.
De puster med gjeller, og ikke som oss,
og lever i havet, i innsjø og foss.

Jeg åpner min dør og ser vakre trær,
forskjellige blomster og røde bær.
Jeg ser en katt som er glad og vill.
Jeg vet at Gud er til!

Sjiraffen har en lang, lang hals
og lange, tynne bein.
Den rekker opp i høye trær
og spiser fra en frodig grein.

Hesten har en vakker man.
Det var Guds plan.
Hesten galopperer kjapt.
Slik er den skapt.

Hesten er utrolig sterk.
Det er Guds verk.
Hesten er en trofast venn.
Gud skapte den.

Noen fugler skapte Gud til å leve på land.
Noen fugler skapte Gud til å svømme i vann.
Noen fugler vader og fanger fisk og mark.
Noen fugler skapte Gud til å hakke i bark.

Drysse, drysse, drysse, dryss, se snøen faller ned!
Drysse, drysse, drysse, dryss på gress og hus og tre.
Drysse, drysse, drysse, dryss, det er så hvitt og rent.
Gud har laget snø så pent!

Rekk ut hånda! Fang et lite snøfnugg, der du står!
La små snøfnugg falle på ditt ansikt og ditt hår!
Gud har gjort at ingen snøfnugg er helt likedan!
Kan du skjønne det går an?

Elefanten har en snabel som den
dusjer kroppen med.
Den løfter snab’len høyt og plukker
bladene ifra et tre.

Det er vår Gud som tenkte ut at
dyret skulle få
en snabel og to store ører
og en hud, så tykk og grå.

Gud skapte ender som vagger på land.
Men de trives best når de svømmer i vann.
Med stjerten i været og hodet i vann,
slik finner de mat, ja, tenk at det går an!

Gud har gjort at trærne gror,
slik at skogen kan bli stor.
Gud har gjort at trærne gror.
Sånt klarer ikke far og mor!

Den store bjørnen spiser bær om
høsten, før den går
og legger seg i hiet sitt og
sover helt til neste vår.

Det er vår Gud som tenkte ut at
bjørnen skulle bo
i hiet hele vinteren og
føde der i fred og ro.

Og gjennom hele sommer’n passer
binna sine barn.
Hun lærer dem å finne bær og
fange fisker uten garn.

Jeg har fått to hender. Jeg kan grave sand,
klappe, spille, tegne, sy og sprute vann.
Herren satte hender på min kropp.
Det er topp!

Jeg har fått to føtter. Jeg kan gå omkring,
klatre, løpe, sykle, danse rundt i ring.
Herren satte føtter på min kropp.
Det er topp!

Jeg har fått to øyne, slik at jeg kan se.
Jeg kan se til siden, fram og opp og ned.
Herren satte øyne på min kropp.
Det er topp!

Jeg har fått to ører. Jeg kan høre ord,
fuglekvitter, bråk og sanger fra et kor.
Herren satte ører på min kropp.
Det er topp!

Jeg har fått en munn. Jeg gråter, og jeg ler,
snakker eller synger, roper litt og ber.
Herren satte munnen på min kropp.
Det er topp!

Jeg har fått en nese. Å, så godt det er
å få lukte blomster, middagsmat og bær!
Herren satte nesen på min kropp.
Det er topp!

Jeg har fått små tenner. Jeg kan tygge mat:
brødskive og kake, middag og salat.
Herren satte tenner på min kropp.
Det er topp!

Jeg har fått en mage. Når jeg svelger ned,
så fordøyes maten der på én, to, tre.
Herren satte magen på min kropp.
Det er topp!

Gud skapte, Gud skapte, Gud skapte meg.
Gud skapte, Gud skapte, Gud skapte deg.
Gud skapte hvert barn og hver far og mor.
Han skapte alt levende på vår jord.

Pappa roper. Hvem er det han roper på?
Det er meg. Da må jeg skynde meg å gå.
Jeg vil komme straks, for i Guds eget ord
står det at vi barn må lyde far og mor.

Mamma roper. Hvem er det hun roper på?
Det er meg. Da må jeg skynde meg å gå.
Jeg vil komme straks, for i Guds eget ord
står det at vi barn må lyde far og mor.

Jeg åpner små øyne. Da får jeg se
små klær og no’n ting til å leke med.
Jeg ser no’n folk som er glad i meg.
Gud, jeg vil takke deg!

Gud har laget barn, ja, kloden full:
Hvite som melk og svarte som kull,
brune som bronse; de er nok flest,
men noe av det som er aller best,
er at han har laget deg.

Samme hva jeg gjør,
så vil jeg komme i en fei
når pappa eller mamma
roper på meg.

Jesus er min venn, ja, Jesus er min venn.
Han er glad i meg, og jeg elsker ham igjen.
Når andre har det travelt, har Jesus tid for meg.
Han er glad i meg og vil ta meg inntil seg.

Jesus er Guds Sønn, ja, Jesus er Guds Sønn.
Jesus hører bønn, min Jesus hører bønn.
Jesus er Guds Sønn, ja, Jesus er Guds Sønn.
Jesus hører bønn, for Jesus er Guds Sønn.

Vær stille! Vit at Gud er her!
Vær stille! Vit at Gud er her!
Han elsker oss og er oss nær.
Vær stille! Vit at Gud er her!

To små øyne, én liten nese,
to små føtter, én liten munn,
to små hender, én liten mage:
Jesus var barn som meg.

To små øyne, én liten nese,
to små føtter, én liten munn,
to små hender, én liten mage:
Jesus var barn som deg.

Herren er min skaper.
Herren er min skaper.
Han er glad i meg fordi
Herren er min skaper.

Jesus er min frelser.
Jesus er min frelser.
Han har kjøpt meg med sitt blod.
Jesus er min frelser.

Gud er glad i alle.
Gud er glad i alle.
Han vil være Faren vår.
Gud er glad i alle.

Vi må tro på Jesus.
Vi må tro på Jesus.
Da blir Gud vår gode Far.
Vi må tro på Jesus.

Gi ham takk og ære!
Gi ham takk og ære!
Pris ham for hans kjærlighet!
Gi ham takk og ære!

Gud elsket oss så veldig høyt
at han sendte Sønnen sin.
Han kom som baby i en stall,
men han er Kongen min.

Gud elsket oss så veldig høyt
at han sendte Sønnen sin.
Han vokste opp og lydde Gud,
holdt alle Herrens bud.

Gud elsket oss så veldig høyt
at han sendte Sønnen sin.
Han døde, slik at Gud fikk bli
den rette Faren min.

Gud elsket oss så veldig høyt
at han sendte Sønnen sin.
Fra graven stod han opp igjen,
og han er Kongen min.

Har du sett enga? Gud har skapt den.
Blomster og gress dekker jord og fjell.
Har du sett enga? Gud har skapt den.
Der beiter kyrne til seine kveld.

Har du sett sjøen? Gud har skapt den.
Vanndråper fyller opp store dyp.
Har du sett sjøen? Gud har skapt den.
Der lever fisker og rare kryp.

Har du sett skogen? Gud har skapt den.
Der løper reven på raske bein.
Har du sett skogen? Gud har skapt den.
Der hopper ekorn fra grein til grein.

Har du sett vidda? Gud har skapt den.
Planter og lav gror blant gress og stein.
Har du sett vidda? Gud har skapt den.
Der streifer ulver og bjørn og rein.

Morsom, liten and som svømmer av sted,
ser litt mat og dukker seg ned.
Morsom, liten and som Herren har gjort,
sluker små kryp og planter så fort.

Morsom, liten høne, den legger egg,
finner korn ved hønsehusvegg.
Morsom, liten høne Herren har gjort,
hakker små korn og planter så fort.

Morsom, liten fugl som flakser av sted.
Ser den mat, så stuper den ned.
Morsom, liten fugl som Herren har gjort,
spiser små bær og marker så fort.

Morsom hare hopper lett hit og dit,
sommerbrun – og snøvinterhvit.
Morsom, liten hare Herren har gjort,
spiser små bær og blader så fort.

Morsomt, lite lam som løper av sted,
får litt melk å kose seg med.
Morsomt, lite lam som Herren har gjort,
vifter med halen, suger så fort.

Morsom, liten søt og yndig kanin
er så bløt og deilig og fin.
som Herren har gjort,
gnager på gress og gulrot så fort.

Morsom, liten gris, så snodig og sped,
drikker melk av mamma’n sin: Se!
Morsom, liten gris som Herren har gjort,
hviner og snøfter, grynter så fort.

Morsom, liten killing, kom hit til meg!
Jeg vil gjerne løfte på deg!
Morsom, liten killing Herren har gjort,
klatrer og springer rundt meg så fort.

Gud har skapt bananer flott, og de smaker kjempegodt!
Se den store klasen som pappa’n min ha fått!
Den har hengt på palmen der gjennom hele sommer’n,
men nå har vi høsten her, og det er litt rått.
Nå skal frukta modnes litt mens den står ved huset mitt.
Siden kan vi spise den. Det syn’s jeg er flott!

Gud har laget mange dyr på jord:
løver i sør og elger i nord,
tigrer i øst og svartbjørn i vest.
Men noe av det som er aller best,
er at han har laget hunden.

Gud har laget mange dyr på jord:
sebra i sør og reinsdyr i nord,
snøgeit i øst og puma i vest.
Men noe av det som er aller best,
er at han har laget katten.

Gud har laget mange dyr på jord:
flodhest i sør og isbjørn i nord,
aper i øst og bison i vest.
Men noe av det som er aller best,
er at han har laget hesten.

Hvor sover elgkalven om natta? Vent og se:
Elgkalven sover i det myke gresset. Der kan ungen hvile nå.
God natt, lille elgkalv! Gud sørger for deg!
Du er en skapning han liker så.

Hvor sover killingen om natta? Vent og se:
Killingen sover i det varme fjøset. Der kan ungen hvile nå.
God natt, lille killing! Gud sørger for deg!
Du er en skapning han liker så.

Hvor sover fuglungen om natta? Vent og se:
Fuglungen sover under mammas mage. Der kan ungen hvile nå.
God natt, lille fuglunge! Gud sørger for deg!
Du er en skapning han liker så.

Hvor sover selungen om natta? Vent og se:
Selungen sover med de andre dyra. Der kan ungen hvile nå.
God natt, lille selunge! Gud sørger for deg!
Du er en skapning han liker så.

Hvor sover valpen om natta? Vent og se:
Valpen, den sover på det varme teppet. Der kan ungen hvile nå.
God natt, lille valpen! Gud sørger for deg!
Du er en skapning han liker så.

Hvor sover kattungen om natta? Vent og se:
Kattungen sover i den lune kurven. Der kan ungen hvile nå.
God natt, lille kattunge! Gud sørger for deg!
Du er en skapning han liker så.

Hvor sover kalven om natta? Vent og se:
Kalven, den sover i den lune halmen. Der kan ungen hvile nå.
God natt, lille kalven! Gud sørger for deg!
Du er en skapning han liker så.

Hvor sover barnet om natta? Vent og se:
Barnet, det sover i den lune senga, og Guds engler passer på.
God natt, lille barnet! Gud sørger for deg!
Du er en skatt som han elsker så.

Gud har laget sola, så vi kan se,
og om natta lyser månen ned.
Gud har laget fisker i vann og sjø
og hver liten fugl som spiser frø.

Gud har laget katter som sier «mjau»,
alle hunder og hver hest og sau.
Gud har laget mennesker ekstra flott,
og han vil at vi skal ha det godt.

Gud skapte blomster. Vi har dem i hagen.
Og biene suger opp nektar fra dem.
Når de er fulle av nektar i magen,
så tar de den med til sitt bikubehjem.

Biene suger fra kirsebærblomster.
Da får de med blomsterstøv på sine bein.
Slik blander blomstene støv med hverandre,
og snart blir det bær på hver kirsebærgrein.

Se, tulipaner, så røde og fine!
Her har de visst dyrket en masse for salg.
Å, se på rosene! De er helt rosa.
Jeg må bare lukte! Jeg har ikke valg.

Dette er bilder av blomster i tropene.
Tenk, «paradisfuglen» heter den her!
Der bor kolibrien. Den er den minste
av fugler som fins. Den er lett som en fjær.

Denne buketten, den gav jeg til mamma.
Hun likte den godt, og det syn’s jeg var bra!
Tenk, det er Gud som har skapt alle blomstene.
Ham vil jeg takke, for han gjør oss glad.

Kjære mor! Se så fine gjess som vagger der –
brune med kullsvart hals og noen hvite fjær!
Nei, se der: Der er noen brunflekkete òg!
Se, de får brødbiter! De blir mette nå.

Hvem har skapt gjessene så fine som de er?
Det er Gud. Han har skapt oss, alle og enhver.
Ingen kan skape sånne flotte ting som han!
Han har skapt alle dyr, fugler, folk og vann.

Det bodde et lite pinnsvin i hagen vår noen år.
Det lå under vår veranda og sov til det var blitt vår.
Så hørte vi rare lyder: Det ristet på beina nå.
Det strakte seg litt og gryntet og reiste seg for å gå.

Og bar vi ut brød med brunost og leverpostei på fat,
så spiste det mens vi så på. Det været at det var mat.
Hvis pappa tok på seg hansker og klappet det, ble det skremt.
Da reiste det alle pigger, så snute og bein ble gjemt.

Så artig et lite vesen! Det er visst forsvunnet nå.
Men Gud har i hvert fall skapt det. Det tenker vi ofte på.
Han fant opp små dyr med pigger. Det finnes visst mange slag.
De skaffer seg mat om natta og sover mens det er dag.

Samme hva jeg gjør, bryr Gud seg om meg.
Samme hva jeg gjør, så er han der.
Leser jeg en bok, er Gud til stede.
Er jeg på en tur, er Herren nær.

Hopper jeg litt tau, bryr Gud seg om meg.
Rutsjer jeg i sklia, er han der.
Danser jeg ballett, er Gud til stede.
Rir jeg på en hest, er Herren nær.

Feier jeg et gulv, bryr Gud seg om meg.
Kaster jeg litt ball, så er han der.
Feirer jeg min dag, er Gud til stede.
Herren er min gjest og er meg nær.

Går jeg litt på ski, bryr Gud seg om meg.
Danser jeg på skøyter, er han der.
Leker jeg med snø, er Gud til stede.
Steller jeg med dyr, er Herren nær.

Sitter jeg og ror, bryr Gud seg om meg.
Fanger jeg en fisk, så er han der.
Tar jeg meg en hvil, er Gud til stede.
Herren er min venn og er meg nær.

Ligger jeg til sengs, bryr Gud seg om meg.
Faller jeg og slår meg, er han der.
Når jeg en gang dør, tar Gud meg til seg.
Så skal jeg få bo der Jesus er!

Gud har skapt meg slik jeg er:
brunt hår – gult hår, liten – svær.
Jeg er slik Gud ønsker meg,
og han vil ha meg inntil seg.

Gud har skapt meg slik han vil:
rask og livlig – rolig, still.
Jeg er slik Gud ønsker meg,
og han vil ha meg inntil seg.

Gud vil ha meg slik jeg er,
bare jeg vil leve nær
Frelseren, som renser meg.
Da kan han ha meg inntil seg.

Når jeg lever nær til Gud,
hører jeg hans milde bud.
Jeg blir slik Gud ønsker meg,
når Herren har meg inntil seg.

Når jeg står opp, synger jeg for Herren,
og når jeg leker, priser jeg Guds Sønn.
Han er den kjærligste venn i verden,
og han er hos meg, og han hører bønn.
Jeg synger lovsang når jeg skal spise.
Gud er så god og gir meg mat og klær.
Og når jeg legger meg til å sove,
så vil jeg takke ham, for han er nær.

Jeg ber til Gud hver gang jeg er lei meg.
Han gir meg trøst, så jeg kan være glad.
Jeg ber til Gud når jeg er alene.
Han er så trofast og så god å ha.
Når jeg er sint, vil jeg gå til Jesus
og dele hva som gjør meg sint og lei.
Han gir meg hjelp, slik at jeg kan tilgi
og være glad i dem som såret meg.

Min beste venn, det er Jesus Kristus.
Ja, han har kjøpt meg med sitt eget blod.
Han gjør meg ren hver gang jeg har syndet.
Han tilgir alltid, for han er så god.
Guds eget barn får jeg lov å være,
og jeg får sitte på hans gode fang.
Det er vel ikke no’ rart jeg smiler
og priser Herren med min egen sang!

Gud har laget far og mor
og min søster og min bror.
Gud har også laget meg
og leder meg på livets vei.

Mens jeg vokser og blir stor,
får jeg hjelp av far og mor.
Andre voksne hjelper òg.
De viser veien jeg skal gå.

Pris Gud, vår skaper! Pris Gud, vår skaper
som lagde oss så flott!
Pris Gud, vår skaper! Pris Gud, vår skaper
for livet vi har fått!

Gud har tid til å høre på meg,
høre på meg, høre på meg!
Gud har tid til å høre på meg
når jeg er litt lei.

Gud elsker meg, og jeg vil prise ham.
Gud elsker meg, og jeg vil prise ham.
Gud elsker meg, og jeg vil prise ham,
prise ham hver dag.

Gud elsker meg, og jeg vil be til ham.
Gud elsker meg, og jeg vil be til ham.
Gud elsker meg, og jeg vil be til ham,
be til ham hver dag.

Gud elsker meg, og jeg vil tjene ham.
Gud elsker meg, og jeg vil tjene ham.
Gud elsker meg, og jeg vil tjene ham,
tjene ham hver dag.

Gud elsker meg, og jeg vil lyde ham.
Gud elsker meg, og jeg vil lyde ham.
Gud elsker meg, og jeg vil lyde ham,
lyde ham hver dag.

Gud elsker meg, og jeg vil følge ham.
Gud elsker meg, og jeg vil følge ham.
Gud elsker meg, og jeg vil følge ham,
følge ham hver dag.

Jeg åpner min bibel og leser der
at Gud skapte mennesker, dyr og trær.
Men menneskene, som liknet Gud,
de brøt Guds gode bud.

Jeg leser at Gud sørget etterpå.
Han måtte la Adam og Eva gå.
Nå kunne ingen få være nær
Herren og leve der.

Jeg leser at Gud tenkte ut en vei
så han kunne få oss tett inntil seg.
På korset døde hans kjære Sønn.
Da fikk han oss i lønn.

Jeg leser at Jesus stod opp igjen.
Og nå kan jeg ha ham til bestevenn.
Han lar meg komme til Gud, min Far.
Å, for en venn jeg har!

Dette er Bibelen, Guds eget ord.
Vi blar så pent og rolig,
så ikke den blir ødelagt.
Dette er Bibelen, Guds eget ord.

Dette er Bibelen, Guds eget ord.
Den sier Gud har skapt oss,
og at han er så glad i oss.
Dette er Bibelen, Guds eget ord.

Dette er Bibelen, Guds eget ord.
Her lærer vi om Jesus,
Guds kjære Sønn som frelste oss.
Dette er Bibelen, Guds eget ord.

(Tittelsang 2)

Jesus var et barn som meg.
Men han syndet aldri, nei.
Han var både barn og Gud.
Han brøt aldri Herrens bud.

Jesus vokste og ble stor,
slik som far, og slik som mor.
Han var både mann og Gud,
og han elsket Herrens bud.

På et kors ble Jesus hengt.
Døra inn til Gud var stengt.
Men da Jesus ofret seg,
lagde han en dør til meg.

Nå kan jeg få komme inn.
Jeg kan gå med lette trinn
inn til Gud, min gode Far.
Jeg vil jammen være snar!

Jeg kan komme inn til Gud,
selv om jeg har brutt hans bud.
Straffen min har Jesus tatt.
All min synd har Gud forlatt!

Jesus stod opp tredje dag,
for han var til Guds behag.
Han for opp til himmelen.
Jesus ER min beste venn!

Tenk at Jesus elsker oss,
all vår synd og skyld til tross!
Jesus døde i vårt sted.
Gud har gjort det – tenk på det!

Helt i begynnelsen var det mørkt.
«Bli lys!» sa vår Gud, og det ble!
Så skapte han havet og land med gress
og planter og mangt et tre.

Gud satte sola til lys hver dag
og månen og stjerner hver natt.
Så skapte han sjødyr og fisk og fugl
og småkryp i busk og kratt.

Mange slags pattedyr skapte Gud.
Det var både store og små.
Til slutt lagde Skaperen mennesker.
Så hvilte han etterpå.

Gud skapte de store sjødyra.
Det var på den fjerde dag.
«Bli mange!» sa Gud, «og myldre
rundt i havet til mitt behag!»
Og hvalene og delfinene
fikk unger som var i lag.
De boltret seg rundt i vannet,
og de hoppet og var i slag.
Når hvaler skal trekke pusten,
stikker ryggneseboret opp.
De puster så vannet spruter –
tømmer lungene i sin kropp.
Og sjøkua er vel artig,
der den svømmer og finner mat.
Den beiter på havets planter,
men er rolig og nokså lat.

Gud skapte fugler. De fleste kan fly.
De letter fra bakken og stiger mot sky.
Men ser de no’ spiselig, stuper de ned.
Så sluker de maten på en, to og tre.
Gud skapte fugler. Så mange det er!
Og noen kan sove og spise i trær,
mens andre kan spise og sove i vann!
Pingvinene står de! Tenk at det går an!

Mange slags arter fins rundt på vår jord;
pingviner på Sydpolen, ryper i nord.
Pingvinene kan ikke fly særlig bra,
men hopper i vannet og flakser litt da.
Strutsen kan slett ikke fly noen ting.
Men ørnen er dyktig. Den svever i ring.
Og ser den no’ levende, er den parat:
Den stuper mot bakken og skaffer seg mat.

Gud skapte påfugler, gjess og kalkun.
Det fins flotte svaner og ender med dun.
Og vakre flamingoer vader i flokk.
De steller seg litt, og de koser seg nok.
Afrika har mang en fargerik art.
Jeg syn’s de er vakre, det er ikke rart.
Men morsomst, det er papegøyer, syn’s jeg.
For noen kan snakke og si ”Hei på deg!”

Gud skapte fugler. De lager så flott
et reir til små egg, og de varmer dem godt.
Og etter no’n uker er fuglungen klar.
Den hakker sund skallet: ”God dag, mor og far!”
Fuglemor passer den godt, kan du tro!
Hun vokter så ingen skal gjøre den no’!
Den spiser og spiser, og snart er den stor.
Så drar den fra redet: ”Adjø, far og mor!”

I skogen hopper ekornet så lett fra tre til tre
mens halen er en fallskjerm og et ror.
Det samler mat til vinter’n. Ofte graver det den ned.
Så bygger det et rede, der det bor.

Om vinter’n sover ekornet så mye som det kan.
Det spiser litt og sover enda mer.
Når ekornunger fødes, kan de ikke se det grann.
Det varer fire uker før de ser.

Et ekorn spiser konglefrø og nøtter, frukt og bær.
Så fanger det no’n insekter og egg.
Jeg synes det er gøy å se det klatre rundt i trær
og kose seg med frø ved furulegg.

Langs rette, bare stammer kommer ekornet seg opp.
Det har så skarpe klør at det går an.
Gud gav det klør og hale og en vakker, spenstig kropp.
No’ så fantastisk klarer bare han!

Se, et neshorn, dette merkelige dyret Gud har gjort!
Det er digert, tungt og klumpete, men løper veldig fort.
Det kan ligge nedi gjørma til det blir aldeles sort.
Siden spiser det om natta helt til mørket viker bort.

Selv om neshornet ser skummelt ut, så vil det holde fred.
Og det spiser gress og blader eller kvister fra et tre.
Det er nærsynt, så det skulle visst hatt briller for å se!
Men det har så god en luktesans og klarer seg med det.

Oppå ryggen har det ofte noen fugler med på tur.
Blir det farlig – kanskje ligger det en løve der på lur –
da vil fuglevenner varsle slik at neshornkjempen snur
eller skremmer den som angrep. Slik er neshornets natur.

Noen neshorn bor alene. Andre er visst på parti.
De kan ligge tett i sanden og ha neshornkompani.
Eller kanskje de går sammen til ei elv, langs samme sti.
Tenk at Herren fant opp neshorn! Han har jammen fantasi!

Hjorten er et vakkert dyr,
nesten som et eventyr.
Den er grasiøs, men sterk.
Hjorten er Guds eget verk.
Hjortekalven er vel flott!
Den kan gjemme seg så godt.
Hjorten løper veldig kjapt.
Dette har vår Herre skapt!

Oppå Dovre lever det
moskuser i ro og fred.
De er noen svære dyr,
nesten som et eventyr.
Bison er det mange a’
borte i Amerika.
Bøfler fins i Afrika.
Gud har laget alt så bra!

Kenguruens unge bor
trygt i pungen til sin mor.
Pandaen blir aldri lei
av å spise bambus, nei.
Bever’n hogger trær i fleng,
bygger hytte og basseng.
Gud har laget alle dyr.
Det er ikke eventyr!

Josef bodde i Kanaan med søsken og mor og far.
Josefs brødre misunte ham kappa som Josef bar.
Jakob elsket visst lillegutt mer enn han elsket dem.
De var sinte på Josef og syntes at han var slem.
En gang Josef fortalte no’n drømmer han hadde hatt,
ble de enda mer hatske og ville ta Josef fatt.
Tenk å drømme at de skulle bøye seg ned for ham!
Ja, selv Jakob var streng, for han syntes slikt var en skam.

En gang brødrene gjette, kom Josef til dem med mat.
Men da brødrene så ham, ble hjertene fylt av hat.
Og de kastet ham ned i en brønn som var tom for vann.
Siden solgte de Josef til folk fra et fremmed land.
I Egypt kjøpte Potifar Josef av dem til trell.
Josef stelte i huset fra morgen til seint på kveld.
Men fru Potifar anklaget Josef for noe ondt.
Da kom Josef i fengsel og opplevde mye vondt.

Josef ble ikke bitter. Han stolte på Gud, sin Far.
Han var vennlig og hjelpsom og gav mange kloke svar.
Og da farao drømte no’ rart, bad han Josef inn.
Josef bad til sin Gud og fikk tydningen som en vind.
«Drømmen sier at først kommer sju veldig gode år.
Da blir avlingen stor av alt kornet som folket sår.
Etter det blir det hungersnød sju lange år på rad.
Vi må spare opp korn, det var derfor Gud sa ifra.»

«Vil du lede det arbeidet, Josef?» sa kongen da.
Josef  slapp ut av fengslet og ordnet opp veldig bra.
Over hele Egypt ble det samlet inn masse mat
så da uåra kom, stod det dunger av korn parat.
Også Kanaan ble rammet av hungersnød, og da drog
Josefs brødre av sted for å handle hos farao.
Alle bøyde seg dypt for sin bror, slik han hadde drømt.
Men de så ikke at det var han som var så berømt.

Josef kjente dem nok, og han planla en liten test:
Oppi Benjamins sekk la han kruset han brukte mest.
De fikk kornet og drog, men om litt kom så Josefs venn.
Da han åpnet hver sekk, fant han sølvbegeret igjen.
Han tok brødrene med til Egypt. Josef lot dem tro
at som straff måtte Benjamin bli, mens de andre drog.
Juda ble så forferdet. Han sa: «Nei, ta heller meg!
Ellers kommer min far til å dø, for han blir så lei.»

Nå forstod deres bror at de ikke var slik som før.
Da gråt Josef så høyt at det hørtes til kongens dør:
«Det er jeg som er Josef! Men ikke vær triste nå,
selv om dere har solgt meg! Det tenker vi ikke på.»
«Det er Gud som har satt meg til herre i kongens sted.
Nå kan hele familien reddes fordi jeg led.
Dra av sted og hent far, deres koner og barn og gods!
Her er vogner og hester. De skal ikke gå til fots.»

Josef gråt, og han klemte på Benjamin. Han var glad.
Og han sendte med mange slags varer og lot dem dra.
Da de kom fram til Kanaan, fortalte de Jakob alt.
Faren trodde dem ikke, og hjertet var fortsatt kaldt.
Men de viste ham mengder av matvarer, klær og sko.
Å, da var det visst sant! Dette var ikke til å tro!
Tenk at sønnen hans levde! Nå ville han følge med.
For den elskede Josef, ham ville den gamle se!

Herren talte til Jakob og lovte: «Du kan få tro
at jeg følger deg ned til Egypt. Der skal dere bo.
I Egypt skal familien vokse og bli så stor
at den blir til et folk. Siden kommer de hit du bor.»
I det fremmede landet traff Jakob sin sønn igjen.
Han fikk Gosen til land, siden kongen var Josefs venn.
Og familien ble til et folk, slik det var blitt sagt.
Gud er trofast og oppfyller løftene i sin pakt.

Et lite liv inni mammas mage –  en gang har jeg vært sånn.
Og ingen så meg; jeg var så liten at jeg fikk plass i ei lita hånd.
Nei, bare Gud var det da som så meg, men han var hos meg med sin Hellig’ Ånd.

Et lite liv inni mammas mage – og jeg var ikke svær:
Jeg var så stor som en lillefinger, men nesten alt på min kropp var der.
Jeg skulle vokse, jeg skulle modnes. Men jeg var meg, og jeg var den jeg er.

Et lite liv inni mammas mage – en gang har det vært meg.
Du synes kanskje jeg var for liten til å bli regnet med slik som deg?
Men Gud, han regnet i hvert fall med meg, og hjertet hadde startet på sin vei.

Et lite liv inni mammas mage, det var jeg nettopp blitt.
Jeg var så liten, men likevel hadde Gud en plan klar for livet mitt.
Han visste alt om mitt liv i verden og ville følge med meg skritt for skritt.

Nyfødte babyer, de er så søte.
Det lukter så nydelig av deres hår.
Mamma, hun sier hun husker den lukta
fra jeg var så liten. Det er som i går!

Mamma forteller at da jeg var nyfødt,
så kom masse men’sker og tittet på meg.
De var betatt, for de syn’s jeg var vakker.
De så, og de så, og de ble ikke lei!

Slik er min Gud! Han er veldig begeistret
og glad for de barna han skaper på jord.
Han følger med, og han ser, og han ser,
og han blir ikke lei oss. Det står i hans ord.

Gud er min Pappa. Han tar meg på armen.
Han  nikker og smiler og liker meg visst.
Tror jeg på Jesus, er døra hans åpen.
Han elsker meg om jeg er glad eller trist.

Jesus tok spedbarn og småbarn på fanget.
Han jagde dem ikke, den saken er klar.
Tenk at så viktige er vi for Jesus!
Han regner med oss og vil være vår Far.

Maria var ei jente som villig gikk Herrens vei.
Snart skulle hun og Josef, forloveden, gifte seg.
En dag kom det en engel med hilsen fra Herren Gud.
Han sa: «Du har fått nåde! Jeg kommer med gledesbud!
Guds Ånd skal komme over deg. Da skal et under skje.
Guds egen Sønn skal vokse i magen din, tenk på det!
Hans navn skal være Jesus, Guds Sønn. Han skal være stor!
Hans kongedømme varer i evighet, tro mitt ord!»

«Den barnløse Elisabet venter en liten sønn,
for intet er umulig for Gud, og han hører bønn!»
Maria svarte lydig: «La alt dette skje med meg!
For jeg er Herrens tjener.» Og Gabriel drog sin vei.
Så talte han til Josef: «Maria skal få en gutt.
Og selv om ikke du er hans far, gjør det ikke slutt!
For barnet som hun bærer, det er av Den hellig’ ånd.
Og han skal frelse folket fra synder og onde bånd!»

Maria drog av sted til Elisabet. Hun ble glad.
Guds Ånd kom over slektningen. Jublende sa hun da:
«Velsignet er det barnet du bærer, min Herres mor!
Da barnet inni magen min hørte ditt hilsningsord,
så hoppet det av fryd! Det skal skje som din Gud har sagt!
Og lykkelig er du, for du trodde Guds frelsesmakt.»
Da lovpriste Maria sin skaper og gav ham pris
fordi han er så nådig og trofast på alle vis.

Ni måneder var gått, og hun skulle snart føde nå.
Først måtte de til Betlehem. Dit var det langt å gå.
Og herberget var overfylt. Der var det ingen plass.
Så Josef og Maria fant slett ingen god madrass.
Det eneste de fant, var en stall der de kunne bo.
Men denne natta ble sikkert søvnløs for begge to.
For barnet måtte ut, og hun fødte i stallen der.
Den lille Jesus svøpte hun i noen lune klær.

Hun la ham i en krybbe, der dyrene finner høy.
Maria var nok sliten. Men plutselig hørtes støy.
Det banket visst på døra. No’n gjetere trådte inn.
Med store øyne så de Maria med gutten sin.
De sa: «Det kom en engel. Guds herlighet strålte fram.
Og vi ble veldig redde, slik glans som det var rundt ham.
Han sa: ’Vær ikke redde! Jeg kommer hit med beskjed
om Frelseren som nettopp er født. Ham skal dere se.’

Og engelen, han sa: ’Dette tegnet skal dere få:
Et lite barn er svøpt og er lagt i en krybbe nå.’
Med ett ble stedet fylt av en englehær som i kor
gav ære til vår Gud, og sa: ’Fred over denne jord blant
mennesker som nå har fått nåde hos Herren Gud!’
Da gikk vi hit, for dette var jammen et gledesbud!
Nå er det født en frelser! Vi ser ham i krybben her!»
Så gikk de mens de takket sin Gud for hvor god han er.

Maria gjemte gjeternes budskap i hjertets grunn.
Hun tenkte på det ofte og undret seg mang en stund.
Det skjedde mye mer som Maria fikk grunne på.
De hadde med seg Jesus til templet. Hva skjedde så?
En gammel mann tok Jesus i armene mens han sa:
«Nå har jeg sett Guds frelse! Og nå kan jeg dø så glad.»
En gammel kvinne priste sin Gud, og hun talte så
om Jesus: Han var Frelseren Israel ventet på!

Det skjedde mye underlig. Nå kom no’n vise menn.
De hadde sett ei stjerne i Østen og fulgte den.
Og stjerna var et tegn på at nå var en konge født,
så de besøkte slottet. Da sa kong Herodes søtt:
«Messias skal visst fødes i Betlehem. Dra i vei!
Men jeg vil også hylle det barnet! Si fra til meg!»
Da stjerna stanset over et hus, fant de Jesus der.
De gav ham dyre gaver. De tilbad og fikk ham kjær.

Men Herren sa: «Herodes må ikke bli varslet, nei!»
De vise menn var lydige og tok en annen vei.
En engel sa til Josef: «Dra fort til Egyptens land!
For nå vil kongen lete opp barnet så snart han kan!
Han hater dette barnet. Herodes vil drepe det!
Så snart det er blitt trygt, skal jeg gi dere ny beskjed.»
Da kongen døde, fikk de beskjed om å vende hjem.
De slo seg ned i Nasaret helt til Guds Sønn stod frem.

Og Jesus ifra Nasaret var en forstandig gutt.
Han æret Gud med tanker og gjerninger uavbrutt.
Guds velbehag var hos ham. Han adlød sin far og mor.
Han lærte Herrens lov, og han grunnet på Herrens ord.
Gud hadde slikt behag i den lydige Sønnen sin.
I verkstedet til Josef gikk guttungen ut og inn.
Han lærte seg å snekre og ble både stor og sterk.
Gud forberedte ham til et mektig forsoningsverk.

Borti Kana var det bryllup. Jesus var blitt invitert.
Folk var tørste, men den siste dråpen vin var nå servert.
Da Maria sa til Jesus dette leie som var skjedd,
sa han: «Alle kar skal fylles opp med vann helt til sin bredd!»
Det var mange svære kar der, og de fylte dem med vann.
Da de bar det inn til verten, og han smakte lite grann,
var det blitt den aller nydeligste vin han hadde smakt!
Det var Jesu første under. Han er Gud og har all makt!

Jesus talte i et hus da noe underlig fant sted:
Noen lagde hull i taket, og en mann ble så firt ned.
Han var lam. Han ønsket veldig å bli frisk og kunne gå.
Og han bad om hjelp fra Jesus. Men hva gjorde Jesus nå?
Han sa: «Sønn, jeg tilgir synden din!» Da tenkte noen surt:
«Bare Gud kan tilgi synd! Nå blir den stakkars mannen lurt!»
Jesus sa: «Nå skal jeg vise at jeg kan: Reis opp og gå!»
Mannen gikk, for Jesus Kristus tilgir synd, det så de nå!

Folket trengte seg rundt Jesus. Der lå Simons båt fortøyd.
Jesus brukte den til talerstol, og da var folk fornøyd.
Etter talen sa han: «Simon, dra på dypet, kast din not!»
Simon Peter svarte: «Herre, vi har mistet alt vårt mot.
For vi fisket hele natta, men fikk ingen fisk for det.
På ditt ord, så skal jeg kaste likevel, så får vi se.»
Da holdt nota på å revne! Det var slik en voldsom fangst.
Jesus sa: «Du skal få fiske folk for meg. Vær uten angst!»

Mannen Jairus spurte Jesus: «Kan du komme veldig fort?
For min datter er så syk at hun er rett ved dødens port!»
Jesus ble med, men hun døde før de kom fram. Jesus sa:
«Ikke frykt, men bare tro, så skal din datter bli helt bra!»
Han gikk inn og sa til alle: «Ikke gråt! Hun er’ke død!
Men hun sover.» Alle lo av ham. De syntes han var sprø.
Jesus tok den dødes hånd og ropte: «Reis deg, barn!» Og da
ble hun levende, og Jairus og hans kone ble så glad!

Jesus lå og sov i båten da det blåste opp til storm.
Hans disipler ble forferdet fordi vinden var enorm.
Vannet fosset inn i båten. Jesus sov allikevel.
Nå holdt båten på å synke. Vannet var som høye fjell.
«Herre, frels oss! Vi går under!» Jesus reiste seg og stod:
«Hvorfor er dere så redde? Dere har så lite tro!»
Og han sa til vind og bølger: «Bli helt rolig, og ti still!»
Vinden la seg. Det ble stille. Sånt kan bare Gud få til!

Jesus Kristus var død. Nikodemus og Josef tok nå
hans kropp ned fra korset og bar ham til graven. Og hva skjedde så?
Rundt tretti kilo med salve av myrra og av aloë
tok nå Nikodemus til graven. Så salvet de liket med det.

Tredje dag kommer kvinner. De ønsker å salve ham selv.
Men hvem skal de få til å velte bort steinen? Den er som et fjell.
Da blir de veldig forskrekket, for graven er åpen. Å, nei!
Da har noen vært der og tatt ham! Maria blir enda mer lei.

Etterpå står Maria alene og gråter så trist.
Hun ser inn i graven. Da blir hun nok redd, det er sikkert og visst.
For der står to svære engler. De spør: «Hvorfor gråter du så?»
Hun svarer at noen har tatt ham, og hvor er hans legeme nå?

«Hvorfor gråter du, kvinne?» Hun snur seg, og der står en mann.
Det er nok en gartner. Skal tro om den skyldige nettopp er han?
«Hvis du har tatt ham, så si hvor du la ham, så tar jeg ham med!»
«Maria!» Men det er jo Jesus som står der lys levende, se!

Jesus ber henne gå til disiplene: «Si at jeg drar
til min Gud og deres Gud, ja, jeg går hjem til vår himmelske Far!»
Maria løper av sted med det vakreste budet som er:
«Han er ikke død! Han er oppstått, og jeg har fått være ham nær!»

Husker du Josef som reddet egypterne,
da det ble sju lange uår på rad?
Faren og søsknene ble også berget.
De bodde i Gosen og hadde det bra.

Slekten til Josef ble mange i landet.
Til slutt ville farao drepe de små.
Moren til Aron og Miriam fødte
en gutt som het Moses. De gjemte ham så.

Moses ble lagt i en kurv uti elva,
og Miriam voktet med engstelig blikk.
Da kom prinsessen og oppdaget kurven.
Hun løftet opp Moses og smilte og gikk.

Miriam sa: «Kanskje mamma kan amme
den gutten du fant?» Og prinsessen sa ja.
Da han ble større, kom Moses til slottet.
Der lærte han mye og hadde det bra.

Likevel var ikke alt som det skulle,
for folket hans trellet, ble plaget og led.
Moses forsøkte å hjelpe en jøde.
Egypter’n ble drept. Da for Moses av sted.

Langt borti Midian fant han en kone.
Han levde som gjeter. Da møtte han Gud.
«Gå og redd folket mitt ut av Egypt!
Du skal tale til farao.» Slik lød hans bud.

Moses sa: «Herre, jeg kan ikke tale!»
«Nei vel, men da sender jeg Aron til deg.
Du kan fortelle ham hva han skal si.
Han kan tale til kongen. Han er alt på vei.»

Moses og Aron forkynte for kongen:
«La folket mitt fare! Det sier vår Gud.»
Kongen sa nei. Da ble staven til Moses
en levende slange med øyne og hud.

Likevel lot ikke kongen dem reise.
Men Gud sendte plager til hele hans land:
byller og frosker og gresshoppesvermer
og tre dagers mørke og blod i alt vann.

Ennå var farao hard i sitt hjerte.
Han lot ikke Israelsfolket få dra.
Gud sa til folket: «Slakt lam, og stryk blodet
på ytterdørkarmen når jeg sier fra!»

Folket hans gjorde som Skaperen bød dem.
Det var jammen bra, for en dødsengel kom.
Der den så blodet, der gikk den forbi. Men den
rammet egypterne. Slik var Guds dom.

Alle de eldste av sønnene døde.
Og farao mistet sin arving og sønn.
Endelig ville han adlyde Herren:
«Dra bort fra mitt land!» Det var faraos bønn.

Israelsfolket drog hastig av gårde.
Men farao angret og kom med sin hær.
Da lagde Herren en vei gjennom havet,
så Israelsfolket fikk gått over der.

Mens de gikk over, var Herren en ildstøtte.
Slik fikk de gangsyn, selv om det var natt.
Men på den siden hvor farao var, ble det
stummende mørkt, så de snublet og datt.

Endelig var alle voksne og barn
og hvert eneste dyr kommet over på land.
Men da egypterne for gjennom havet, falt havet på plass!
De ble drept, alle mann!

Folket, det takket, og kvinnene danset
mens Miriam jublet en lovprisningssang.
Sangen hun lagde, står skrevet i Bibelen.
Den kan du sikkert få høre en gang.

Gud gav et påbud om feiring av påske
til minne om frelsen Gud hadde for dem.
År etter år skulle lammene slaktes
og spises med urter og brød i hvert hjem.

Blodet fra lammene hadde jo frelst dem
den natta Guds engel slo folk i Egypt.
Mange foreldre, og selveste farao,
mistet en sønn, og de sørget så dypt.

Så, langt om lenge er påska i anmarsj.
«En mann på et esel – hva skal det bety?
Se, det er Jesus som reiste opp Lasarus,
da han var død! Han rir inn i Guds by!»

«Han har gjort under så vann ble til vin
og ei niste ble mat til en sultende flokk!
Blinde fikk synet, og lamme kan gå!
Vi vil ha ham til konge, det liker han nok!»

Jesus og vennene er i Jerusalem.
De feirer påske. Da tar han et brød:
«Spis dette brødet, og drikk denne vinen,
for det er min kropp og mitt blod. Jeg skal dø!»

Nå er det natt i Getsemane hage.
Disiplene sover, men Jesus vil be:
«Far, er det mulig, så la meg få slippe!
Jeg gruer så veldig for det som skal skje!»

Plutselig kommer soldater og tar ham
til Rådet og jødenes yppersteprest.
Mens det er natt, blir han ført til Pilatus.
Han vil gi ham fri, men folk roper: «Korsfest!»

«Vi vil ha Barrabas fri, ikke Jesus!»
Da sender han Frelseren bort for å dø.
Jesus korsfestes, men oppstår og lever!
Han er jo Guds Sønn, men for oss må han blø.

Hvorfor ble Jesus korsfestet i påska?
Fordi han er frelser og sonofferlam.
Blodet fra lammene reddet Guds folk,
og vi alle kan frelses ved troen på ham.

I skogen går store elger rundt. De spiser på kvist og gras.
I skogsvannet vokser liljer, og det syn’s de er ekstra stas.
De dukker ned hele hodet sitt og biter av stilk og blad.
Så svømmer de litt og går i land. De hviler og har det bra.
Når elgkua har en unge, er hun vaktsom og passer på,
så ingen skal røre kalven. Hun kan både bli sint og brå.
Men elgoksen er vel stilig der den bærer på sitt gevir!
Gud skapte geviret vakkert med to skovler og mange spir.

Gud skapte seler som lever i vann.
Men når de skal føde, da går de i land.
Og ungene ligger i flokk, tett i tett,
mens hunnene ammer og tærer på fett.
Selen, den dykker, og straks er den vekk.
Den kan holde pusten en time i strekk!
Den svømmer og dykker og finner seg mat.
I sjøen er selen en flink akrobat!

Præriehund, kom, sett deg her!
Ikke vær så sky og redd!
La meg se hvor søt du er,
slik som du er skapt!
Du har vært i redet ditt
i den dype hulen,
men nå vil jeg se deg litt!
Ikke løp så kjapt!
Å, så fin en liten kar
du har født i hulen din!
Jammen er den søt og rar,
slik som den er skapt!

Har du sett små frø som blåser fort av sted?
Har du sett at frøet faller rolig ned?
Ut av frøet vokser både rot og blad.
Rota suger vann som plantene må ha.

Mennesker kan også plante frø i jord.
Bare de får vann, så tenker jeg de gror.
Noen frø blir blomster, andre blir salat,
paprika og kål og deilig, rød tomat.

Hvem er det som gjør at vekstene kan gro?
Vi kan bare gi dem næring, vann og ro.
Gud er den som lar små planter vokse fram.
Han har laget frøet. Vi må takke ham.

(Tittelsang 1, utgave 2)

Gud har gjort det slik at små
egg blir larver som kan gå
med små bein på busker og trær,
spiser blader, frukt og bær.

Brått, så henger larven ned,
lager skall på en, to, tre.
Inni puppen formes den snart
til en sommerfugl. Så rart!

Skallet brister plutselig,
sommerfuglen gjør seg fri,
tørker litt og flagrer av sted.
Gud har gjort det – tenk på det!

Gud var sorgfull i hjertet, for jorda var ikke som før.
Folk tenkte ut ondskap og syndet mot andre og Gud i ett kjør.
Nå angret han at han hadde skapt alt det som levde på jord.
Han sa: «Jeg vil utrydde alt det som lever og ånder og gror!»

Noah var ikke slik som de andre. Han vandret med Gud.
Han gjorde det rette mot alle og holdt alle Skaperens bud.
Gud ville redde sin tjener, og hele familien med.
Han talte fortrolig med Noah om alt det som kom til å skje.

«Nå vil jeg gjøre ende på alt det som lever», sa Gud,
«for folk har fylt jorda med ondskap. De setter seg opp mot mitt bud.
Men du skal reddes, så bygg deg en ark som kan flyte i vann!
Den skal være stor og ha plass til de arter som lever på land.»

Herren sa til sin tjener: «Med deg vil jeg inngå en pakt.»
Og Noah var lydig mot Herren. Han bygde slik Gud hadde sagt.
I årevis slet han veldig til arken var ferdig og kledt.
Han gjorde som Gud hadde vist ham, for det om det ikke var lett.

Alt Gud bad ham å gjøre, det utrettet Noah i tro.
Han holdt ikke opp med sitt arbeid, om mennesker ertet og lo.
På land, langt borte fra havet, der bygde han trofast sin båt.
Kan hende folk lo og sa: «Noah, pass opp, så du ikke blir våt!»

Nå var arken blitt ferdig, og Gud gav ham nok en beskjed:
«Av dyra som lever, skal både en hann og en hunn følge med;
sju par av alle de rene, sju par av hver fugleart òg.
Og sank et stort lager av mat til de dyra jeg sender deg nå!»

Nå kom par etter par av Guds skapninger og gikk om bord.
På Herrens befaling kom dyra fra sør, øst og vest og fra nord.
Og Noahs sønner og kone og sønnenes hustruer kom.
Så stengte Gud døra til arken. For nå var det tid for Guds flom.

Alle kilder i havet og himmelens luker for opp.
Det regnet i over en måned. Det høljet ned uten et stopp.
Og arken fløt, slik Gud planla, og Noah og dyra i den.
Hver dal og hver topp var forsvunnet. Men Gud berget Noah, sin venn.

Arken strandet på Araratfjellet. Der måtte de bli
til vannet var trukket tilbake og jorda var tørr. Det tok tid.
Da Noah slapp ut en due, kom duen tilbake til dem.
Det var ikke tørt nok på jorda, så den kunne bygge et hjem.

Noah ventet en uke. Så slapp han ut duen på ny.
Den hadde et blad med til Noah. Han skjønte det måtte bety
at jorda nå hadde tørket. Og neste gang den fløy av sted,
så vendte den ikke tilbake. Og alle var glade for det.

Da sa Herren til Noah: «Gå ut, både men’sker og dyr!
Bli mange på jorda! Vær fruktbare slik at det myldrer og kryr!»
Og Noah bygde et alter og ofret til Herren på det.
Da fikk han det løftet at aldri no’ liknede kom til å skje.

«Aldri mer skal jeg drepe alt levende med slik en flom.
Jeg setter min bue i skyen, og buen skal minne oss om
den pakten som jeg nå inngår med deg og hver skapning på jord:
Det skal ikke skje en gang til. Jeg er Gud, og jeg holder mitt ord!»

Vår Far (Vår Far, Vår Far) i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Gud valgte ut Maria til å være Jesu mor.
Hun skulle passe ham og gi ham mat til han ble stor.

En gang de var i byen for å feire påskefest,
ble Jesus borte, og hun lette redd i øst og vest.

Men på den tredje dagen fant de ut hvor Jesus var.
Han lærte prestene i tempelet om Gud sin Far.

”Å, Jesus! Jeg var redd! Jeg ante ikke hvor du var!”
”Men, mor, jeg var jo her i huset til min Gud og Far!”

Men hvordan visste Jesus mer om Gud enn lærde menn?
Det kom av at han var Guds Sønn og hadde Gud til venn.

Bartimeus var helt blind. Han kunne ikke se det grann.
Og han tigget for å leve, men en dag kom det en mann.
Han het Jesus, og han hadde visst helbredet mange før.
Bartimeus satte i å rope høylytt i ett kjør:
«Jesus, hjelp meg! Jesus, hjelp meg! Jesus, hjelp! Jeg tror du kan!»
Andre folk sa: «Hysj! Ti stille!» Men det ville ikke han.
Jesus spurte hva han ønsket. «Jeg vil se!» sa mannen da.
Jesus sa: «Din tro har frelst deg!» Bartimeus, han ble bra!

Mannen Lasarus lå dødssyk, og hans søstre sendte bud:
«Jesus, kom og hjelp vår bror! Det trengs et under ifra Gud!»
Det var fire døgn for sent da Jesus endelig kom fram.
Marta var så trist. Hun sa: «Jeg vet du kunne reddet ham!»
Og det samme sa Maria da hun kastet seg på kne.
Jesus ble med ut til graven. Hvilket under de fikk se!
For han bad dem fjerne steinen og sa: «Lasarus, kom ut!»
Og da kom den døde fram – i liksvøp og med ansiktsklut!

Mange tusen folk var samlet. Det var øde der de var.
Jesus legte dem og lærte dem om Gud, sin gode Far.
Jesus sa: «De må få mat, for de er sultne!» Filip sa:
«Jammen, det blir altfor dyrt! Og hvor skal maten komme fra?»
Og Andreas sa til Jesus: «Her er nista til en gutt.
Det er bare to små fisker og fem brød som raskt tar slutt.»
Jesus brøt det opp i biter, og da ble det mer enn nok!
Ja, tolv kurver ble til overs etter slik en diger skokk.

Da de alle hadde spist, så ville Jesus ha litt fred.
Og han sendte både folket og disiplene av sted.
Jesus selv gikk opp i fjellet for å be til Gud, sin Far.
Hans disipler slet i bølgene, for vinden var så hard.
Men med ett ble de forferdet, for på vannet gikk en mann!
«Å, det spøker!» skrek de redde. For slikt går jo ikke an!
Men så var det Jesus Kristus. Han sa: «Venner, det er meg!»
Og da Jesus steg i båten, stilnet vinden i en fei.

Jesus var ved byen Nain. Da kom et gravfølge forbi.
Hun som hadde mistet sønnen sin, var ekstra trist fordi
hun var enke, og hun hadde ingen flere barn enn ham.
Jesus syntes veldig synd på henne, og han trådte fram:
«Ikke gråt!» sa han til kvinnen. Til den døde sa han så:
«Unge mann, jeg sier: Reis deg!» Folk ble helt forskrekket nå,
for han reiste seg og snakket! Jesus gav ham til hans mor.
Alle priste Gud, sin skaper. Han er mektig, god og stor!

Gud skapte hele verden; slik står det i Guds ord.
Han skapte sjø og vekster og dyr og folk på jord.
Han sendte Sønnen, Jesus, som gav sitt liv for meg.
Gud reiste ham fra graven og tok ham hjem til seg.

Nå bor han i Guds himmel. Han kommer snart igjen.
Da skal han hente alle som hadde ham til venn.
Han sendte oss sin Ånd, så vi ikke går oss bort.
Nå vil vi takke Gud for alt godt som han har gjort!

Jesus er Herre, Jesus er frelser,
Jesus er mektig konge og Far.
Ham vil vi love, ære og takke,
gi ham vår pris med alt hva vi har.
Herren Jesus står over alt på jord.
Vi er Skaperens eiendom.
Han skal prises med evig jubelkor.
Vi er bruden som sier: «Kom!»
Jesus er Herre, Jesus er frelser,
Jesus er mektig konge og Far.
Ham vil vi love, ære og takke,
gi ham vår pris med alt det vi har.

Guds Sønn ble hengt på korset. Slik åpnet han en vei
til Gud, som er vår skaper. Det var for deg og meg.
Han sonte for den urett vi alle sammen gjør.
Da Jesus bar den smerten, så åpnet han en dør.
Han bad for dem som slo ham: «Å, tilgi dem, min Far!»
Han ropte: «Det er fullbrakt!» Og da ble veien klar.
Det store, tunge teppet i templet revnet brått.
Det var et tegn til alle på frelsen vi har fått.

Nå er det ingen stengsler som skiller oss fra Gud.
Han elsker oss så høyt og vil ta oss til sin brud.
Vår kjære frelser døde. De gravla ham og gikk.
Men på den tredje dagen fikk vaktene panikk:
Det kom to sterke engler og veltet steinen bort.
Og til no’n triste kvinner sa englene: «Løp bort
og si ifra til Peter at Jesus er stått opp!
Se stedet hvor de la ham: Der er det ingen kropp!»

Disiplene var ikke så sikre på det her.
De trodde det var oppspinn. Da stod han jammen der!
Han viste sine hender, der spikrene var stått.
Så møtte han to andre som nettopp hadde gått.
De kjente ikke Jesus igjen før Herren bad.
Da så de det var Jesus. Kan skjønne de ble glad!
Men så ble han usynlig. Det gjorde ikke no’.
De visste at han levde. Nå hadde de fått tro.

Men Thomas hadde ikke vært sammen med de ti.
Han ville ikke tro på oppstandelsen fordi
han ikke hadde sett og berørt sin Herres sår.
Men plutselig er Jesus i rommet der han står.
Han sier: «Se på sårene, kom nå hit og kjenn!»
Det trenger ikke Thomas. Han kjenner ham igjen.
«Du tror fordi du ser meg, men salige er de
som ikke ser, men likevel tror!» Og det gjør vi.

Disiplene til Jesus satt og bad.
De hadde sett at Jesus drog derfra.
Han drog til himmelen, til himmelen,
men hadde lovet å sende dem en venn.

Ja, femti dager hadde det nå gått
fra Jesus ble korsfestet, pint og slått.
Men han stod opp igjen, stod opp igjen
og hadde lovet å sende dem en venn.

Mens vennene til Jesus satt og bad,
så hørte de en vind langt bortefra.
Og den ble kjempesterk, ja,
kjempesterk. Nå skulle Frelseren fullføre sitt verk.

På hodene til alle kom det ild!
Nei, hvordan kunne dette nå gå til?
Det var Guds gode Ånd, Den hellige ånd,
som Jesus sendte til menigheten sånn.

I byen hørte folk en masse bråk.
Og Herrens ord ble talt på mange språk.
De løp dit for å se, ja, for å se
på dette rare som nå holdt på å skje.

Og Peter var blitt modig, der han stod.
Han talte til dem at de måtte tro
på Jesus, Frelseren, på Frelseren.
Og flere tusen fikk Skaperen til venn.

Den samme Hellig’ Ånd har også vi.
Han hjelper oss å være glad og fri
og være sendebud, ja, sendebud
og lære alle slags folkeslag om Gud.

Det var en gang ei lampe som hadde permisjon,
for den var uten ledning, og uten kraftstasjon.
En dag kom det en kjøper, og lampa ble gitt bort.
Det ble montert en ledning, og vips, så var det gjort:
Vår lampe, den fikk lyse, og alt gikk såre godt.
Nå fikk den vise veien for folk til kongens slott.
Men mens den stod og brente, sa lampa til seg selv:
"Hva skal jeg vel med ledning? Jeg er da ingen trell!"

Og i sitt hovmod slet den seg løs og sprang sin vei.
Snart lød det ifra fjellet: «Kom her og se på meg!»
Men ingen brød seg om den, for nå var lampa mørk.
Den stod der så unnselig ved foten av ei bjørk.
Da lampa så den ikke var nyttig, slik som før,
så ropte den til mannen som hadde kjøpt den: «Hør!
Jeg trenger visst en ledning til him’lens kraftstasjon!
På fjellet er jeg nyttig. Her gjør jeg min misjon!»

Men mannen ble bedrøvet og sa: «Min ledning når
nok bare til de steder der menneskene går.
Hva skal vi vel med lamper på fjellets topper når
hver ferdselsvei er dunkel, og ingen ser seg for?
Ditt hovmod står for fall! Du må komme ned igjen!
Her finnes øde veier og mang en mørklagt grend.»
Men lampa var for stolt, og den ble på fjellets topp.
Nå fins den ikke lenger, for den er rustet opp!

Slik går det med hver lampe som føler seg for fin
til tjeneste langs veien, på rette plassen sin.
Ei lampe uten ledning og uten kraftstasjon
vil aldri kunne gjøre den ringeste misjon!

Gud har skapt alt som fins av liv på denne jord.
Tenk, han fikk jorda fram med bare noen ord!
Ingen kan skape no’ av ingenting, som han.
Bare Gud skaper folk, planter, dyr og vann.
Likevel kan jeg også skapte mye flott.
Bruker jeg klosser, kan jeg bygge tårn og slott
eller et kjøretøy som kjører på ei bru.
Jeg er skapt kreativ. Det er også du.

Skuespill kan vi skape, alle og enhver.
Finn på en handling, og ta på deg rare klær!
Kanskje du er liten hare eller fugl,
kanskje en katt, og en prest når det er jul?
Danse, det kan vi klare, både du og jeg.
Snurr deg rundt, og stup kråke, hopp og dans i vei!
Dans ballett eller vals og tango med en venn!
Du er skapt kreativ. Skap en dans igjen!

Mal på tre! Mal med rødt og gult og grønt og blått!
Tegn på stoff, mal og trykk; det kan bli riktig flott.
Bind en fin blomsterkrans, og sett den på ditt hår!
Gi en krans til din mor når hun fyller år!
Mal på ark, tegn på tavle, klipp og riv papir!
Tegn en fugl, tegn en hest og kirkebygg med spir!
Lag et fint bilde til din aller beste venn!
Tegn hva du ønsker deg! Skap no’ fint igjen!

Vev en duk, eller legg små perler til et hus!
Hekle små snorer, eller hekle deg en mus!
Lag en pen klypepose! Heng så opp litt tøy!
Sy et fint teppe av lapper! Det er gøy.
Tegn på ark! Overfør til stoff som er litt fast!
Oppå der kan du sy med perler, garn og bast.
Lag et fint bilde som du gir til mor og far!
Du er skapt kreativ. Skap no’ fint! Vær snar!

Leire og trolldeig kan du forme hvis du vil.
Eller lag blomsteroppsats! Den blir sikkert gild!
Lag en fin slange eller dokke til presang!
Sag og spikk, høvle, bruk hammer, øks og tang!
Spikk en fin øse eller bamse eller mann!
Lag deg no’n dokkeklær, og gjør så godt du kan!
Strikk en katt, eller sy med tette, fine sting!
Du er skapt kreativ! Lag en vakker ting!

Lag en sang eller en fortelling og et dikt!
Voksne kan hjelpe deg med noter, skrift og slikt.
Lag en fin nålemappe, så blir mamma glad!
Maske av pappmasjé, det er gøy å ha.
Er det snø, kan du skape veldig mye flott.
Skap en fin hule, eller bygg et digert slott!
Lag en stor snømann med din pappa eller venn!
Se hvor høy den kan bli! Skap no’ fint igjen!

Gud har skapt stemmen vår, så vi kan skape sang.
Syng om Gud, syng om Jesus, juble dagen lang!
Syng i lek, syng alene, eller syng i kor!
Syng om alt Gud har skapt på vår vakre jord!
Spill på boks, pinner, saksofon og tamburin,
fløyte, kornett, på klarinett og fiolin,
tromme, piano, mandolin og en gitar!
Du er skapt kreativ. Bruk den kropp du har!